Ved å lisensiere ut et varemerke kan bedriften nå nye markeder raskere og enklere enn ved mer tradisjonelle inngangsstrategier.
Lisensiering går ut på at en eller flere lisenstakere leier en rettighet fra en lisensgiver, for å utnytte rettigheten kommersielt. Retten gis vanligvis for et geografisk marked, en bransje, et bruksområde eller en kombinasjon av disse. For slike tilfeller er det vanlig at merkeeieren inngår en lisensavtale hvorpå brukeren av merket betaler en royalty fra sitt salg tilbake til merkeeieren (lisensgiver).
De fleste multinasjonale selskapene eier selv varemerkene i alle land der disse brukes, og lisensierer bruken til franchiseselskaper, produsenter og datterselskap. En lisensavtalene bør inneholde bestemmelser som regulerer hvordan varemerket skal brukes, og hva som skjer dersom lisensen misligholdes. Lisensene kan anmerkes hos Patentstyret, og gir lisenshaverne rett til å angripe tredjemann som misbruker varemerkeretten.
Noen av punktene en lisensavtale for varemerke kan inneholde:
- hvilket varemerke det gis lisens for
- om lisensen er eksklusiv eller ikke-eksklusiv
- omfanget av lisensen, om den er begrenset til et bestemt territorium, et spesielt område eller til bruk i en bestemt aktivitet eller formål (formålet beskrevet på en entydig måte)
- om lisenshaver har rett til sublisensiering eller ikke
- lisensavtalens varighet (evigvarende lisenser kan f.eks. iht. nyere rettspraksis bli oppfattet som et salg som kan få konsekvenser som går på tvers av hva man ønsket å regulere da man ga en slik rett)
- om lisensen kan overdras eller ikke.
FYLL INN SKJEMA: MOTTA UFORPLIKTENDE INFORMASJON OM VAREMERKEREGISTRERING